• Mini

“Ånei, må den moren der alltid bake de fineste kakene?”

I helgens Aftenposten ble det å lage en bursdag med fin kake og tryllekunstner fremstilt som en trussel mot den uskrevne loven om barnebursdager. Aftenposten har alltid vært tante, men hvorfor så jante?


Jeg er ingen samfunnsdebattant, men i dag er jeg oppriktig lei meg. I gårsdagens Aftenposten advarer kulturredaktør Cecilie Asker ferske småbarnsforeldre mot å gå hen og gjøre noe annet enn det alle andre gjør når de skal arrangere bursdager. Hun truer med at de ødelegger et delikat økosystem om de åpner for klovner, tryllekunstnere og flotte kaker. På vegne av oss alle som prøver å lage morsomme bursdager, hvorfor i all verden skal vi skamme oss?


For det første, det Asker slår ned på her, er faktisk noens levebrød. På lik linje med andre i kulturbransjen går klovner (ofte er de skuespillere til daglig), tryllekunstnere og bakere gjennom korona-tiden med få oppdrag. Og dette er hardtarbeidende folk jeg - i mitt yrke som proff arrangør av barnebursdager - møter på hele tiden. Vi motiveres alle av at vi ønsker å lage kreative bursdager, det være seg med temaer som slim, Grand Prix, prinsesse, maling eller verdensrommet.

Asker mener at norske foreldre har å lage en bursdag som ikke avviker fra standardpakken som hun beskriver sånn: “pølser, brød, lompe, ketchup, sennep, rød saft og gul saft (kan byttes ut med pizza og brus etterhvert), etterfulgt av Toro-kake og godteposer. Arrangementet skal alltid begynne presis og avvikles på nøyaktig to timer.”

For gjør man noe annet hever man lista for andre! Det ligger en underlig A4-tankegang i dette, at vi alle må gjøre nøyaktig det samme og at alle tilløp til kreativitet vil bli slått hardt ned på. Men i jobben min ser jeg egentlig lettelse hos mange foreldre. For det å "outsource" bursdagen handler ikke alltid om å være den kuleste i gjengen. Det kan nemlig være mange grunner til at man ikke vil feire hjemme og det handler i alle fall ikke om den fineste kaka!


Jeg har hatt kunder som har feiret bursdager hos meg fordi de enten har for liten plass hjemme, eller fordi foreldrene nettopp har blitt separert/er nyskilte. Jeg har ikke rent sjelden møtt på alenemødre som synes det er fint med hjelp, eller foreldre som har husdyr, men som vil invitere barn som er allergiske. Jeg vil hevde at bursdager i våre lokaler minsker, ikke øker et eventuelt klasseskille. Hos oss er det nemlig ingen flatskjermer eller kvadratmeter å sammenligne med.


Og siden Asker er kulturredaktør, her kommer en liten kulturopplysning: I mange kulturer er den aller første bursdagen en veldig stor begivenhet. Man vil gjerne gjøre noe spesielt ut av dagen, og da skal kaken kanskje være noe annet enn den veldig gode langpannen fra Toro. Jeg ser egentlig ingen grunn til at disse også disse bære hele Askers økosystem på sine skuldre fordi man i Norge ikke skal stikke seg ut?

”Spar heller den steinbakte pizzaen og det hjemmelagde sukkerbrødet til familie og venner!” skriver Asker. Det er greit at man ikke vil at at bursdagsfestene skal ta av og bli spinnville oppvisninger. Men selv om barneverkstedet jeg driver ligger i et område mange vil betegne som bemidlet, er norske foreldre eksemplariske i sin edruelighet og jeg opplever dem som drevet av et ønske om å skape fine opplevelser, ikke som deltagere i en foreldrekonkurranse. De bestiller på i alle fall ikke kreative bursdager som “show-off”! Det kan også være så enkelt som at “standardpakken” etter noen år er litt kjedelig. Nå vil bursdagsbarnet kanskje ha slim, sjørøvere, verdensrommet, Spania, Frozen eller Grand Prix som tema.


Er det noe jeg har lært av å drive med skreddersydde bursdager, er at det ikke bør være noe skam i å synes at bursdager er noe mas. Men det skal heller ikke være noe skamfullt å være en forelder som synes det er superkoselig å lage en annerledes bursdag som poden vil huske. Som bursdagsarrangør er det min jobb å tilpasse meg alles behov og prisen er faktisk ikke så langt unna det du ender opp med hjemme. Det viktigste jeg kan by på er at jeg i tillegg planlegger og gjennomfører. og kanskje viktigst: Det er jeg som rydder opp i kaoset etter barna. Ikke du. Og det er helt greit å være den pappa’n eller mamma’n som synes det er kjekt også.

7 visninger